
Skal Orkland bli vertskap for Norges største datasenter? Norsk Industriutvikling har søkt om formidable 450 MW i nettkapasitet til et datasenter i Eiktyr næringspark. Det er over fire ganger mer strøm enn samme selskap søker om til den lenge varslede batterifabrikken (100 MW).
Enorme kraftmengder
Søknaden om tilgang til enorme mengder kraft ligger nå offentlig tilgjengelig på Statnetts nettsider. Søker er det nystiftede selskapet Eiktyr Data AS, heleid av Norsk Industriutvikling.
450 MW er mer enn noe datasenter i Norge har fått reservert så langt – inkludert Aker Nscale i Narvik der ambisjonen er å bygge Europas største datasenter for kunstig intelligens (KI).
Fra batteri til KI
Strategien for utvikling av Eiktyr er dermed dramatisk endret. Helt fra lanseringen i 2022 skulle en stor batterifabrikk med inntil 2 500 arbeidsplasser skape knoppskyting av annen grønn industri i en sirkulær klynge i Orkland. Nå åpner Norsk Industriutvikling i stedet for at et kjempestort datasenter for KI kan bli motoren i Ustmarka – i samspill med batteri.
Viktigste årsak:
Viljen til å investere i datasentre i Norge er stor. Der finnes pengene. Batteribransjen i Europa sliter derimot alvorlig.
I Ustmarka er det anslått at bare kostnadene til infrastruktur som vei, vann og avløp vil beløpe seg til 2 milliarder kroner. Det er kostnader datasenterbransjen kan ta så snart det er tilgang til strøm og areal. Norsk Industriutvikling har brukt ca. 100 millioner før planen er godkjent.

I et intervju med nettstedet E24 21. mai sier daglig leder Arne Fredrik Lånke i Elinor Batteries at batteriplanene i Ustmarka står ved lag selv om andre initiativ i Norge og Sverige har feilet. Men forutsetningene er endret:
Lånke nevner ikke datasenterplanen i dette intervjuet.

Områdeplanen for Ustmarka ligger fortsatt ubehandlet i kommunal- og distriktsdepartementet. Planen legger opp til at inntil 3 300 dekar natur bygges ned. En god del er myr, og det er største utfordring.
Dreiningen fra batterifabrikk til datasenter reiser nye juridiske og politiske problemstillinger.
Juridisk:
I planen er det første delområdet foreslått avsatt til batterifabrikk. Datasenter er tenkt tillatt som en effekt av batteriproduksjonen. Kravet er at et eventuelt datasenter i Ustmarka skal ha «fokus på langsiktig samfunnsnyttige formål med varmeleveranse til industri og boliger.»
Politisk:
Strømslukende datasentre er nå et hett tema i samfunnsdebatten.
* Tilhengerne mener dette er den nye industrien, som vil skape arbeidsplasser og bygge ny kompetanse i Norge.
* Motstanderne mener datasentrene vil drive strømprisene i været og true annen kraftkrevende industri uten at Norge (og evt Orkland) får stort igjen. Gevinsten havner hos utenlandske tek-giganter som allerede har enorm samfunnsmakt.
Analyser av mulige ringvirkninger spriker kraftig. Giga-sentret i Narvik er ventet å gi 200 arbeidsplasser – ca. halvparten av Norsk Kylling på Orkanger. Strømforbruket tilsvarer en firedel av alt forbruk i Oslo.

Smbp vil ha åpen debatt
Det ligger kolossale profittmuligheter i å selge tomter med strøm til datasenterbransjen. Derfor sitter Orkland plutselig med to rivaliserende prosjekter: Eiktyr (Blåsmo trafo) og Snilldalen (Snilldal trafo). Nærhet til trafostasjonene er et konkurransefortrinn.
Ja eller nei til Eiktyr?
Småbypartiet stemte for et stort industriområde i Ustmarka – men med krav om at all nedbygd myr minst skal erstattes gjennom restaurering av annen natur i Orkland. Formålet med planen er å etablere en grønn industriklynge. Eiktyr fortjener en åpen, kunnskapsbasert og fordomsfri debatt. Småbypartiet har prøvd. To eksempler:
Leserinnlegg i ST – datasenter i Orkland
Er datasenter den nye Orkland-industrien?
En ny analyse fra Statistisk Sentralbyrå sier at datasentre gir relativt få faste arbeidsplasser målt mot kraftforbruk, og at de kan fortrenge annen industri: