Usikker framtid for Orkanger U-skole
Orkanger Ungdomsskole kan bli revet for å gi plass til et nybygg. Eller skolen kan bli krympet og «pusset opp» – det siste hvis Senterpartiet får bestemme. Fortsatt er det helt i det blå når Orkanger kan få en ungdomsskole med en standard som ligner den i Lensvik, på Grøtte og i Meldal.
Usikkerheten henger sammen med arbeidet med ny skolestruktur, som går sakte. Det eneste som virker ganske sikkert er at det ikke er politisk flertall for en ny, felles ungdomsskole ved OTI for hele Orkdal (Orkanger, Grøtte og Årlivoll).
Nei til OTI-tomta
Kommunedirektøren mener en felles u-skole kan være en god løsning som gir lave driftskostnader over tid. Nærheten til Orklandbadet og Orklahallen er et annet pluss, men politisk er det også motstand mot selve tomta. Ansatte ved Orkanger U advarer mot plassering ved OTI. Da står tre alternativer igjen på dagens tomt:
1. Rive og bygg helt ny ungdomsskole.
2. Oppgradere dagens bygg med tilbygg for tilbud som mangler i dag.
3. Krympe dagens skole på Orkanger og «pusse den opp». Konkret: Lage U-skole på Evjen, fjerne gymsalen på Orkanger og bruke Orklahallen i stedet (innspill fra Sp, som i 2024 foreslo å legge ned hele Evjen skole for å redde grendeskolene).
A- og B-skoler
Elever i Orkland har ikke et likeverdig tilbud. Vi har A- og B-skoler. Verst er det på Orkanger samme hvordan du måler:
- Avvik fra forskrift om helse og miljø ved begge skolene, altså brudd på lovverk.
- Mangel på spesialrom, noe som går ut over kvaliteten på undervisninga.
- Plassmangel – minst læringsareal per elev.
Avvik
Det nedslitte dusj- og garderobeanlegget ved Orkanger U har alvorlige avvik, ifølge en tilsynsrappport fra 2024. Avvik skal lukkes, men kommunedirektøren har satt tiltak «på vent» fordi det er usikkert hvilke skoler som evt. skal legges ned. Nedleggingsaktuelle Lysheim (22 elever) står først på lista for nye tiltak. Orkanger U (260 elever) står som nummer to. Småbypartiet vil ha gjennomført utbedring på Orkanger snarest.
Mangel på spesialrom
Dette går rett inn i undervisningstilbudet. Orkanger U mangler romløsninger som er en selvfølge andre steder. Skolen trenger feks amfi, auditorium, kantine og rom til arbeidslivsfag. Det siste er nå et obligatorisk tilbud. Orkanger U ble bygd i 1955 og bygd på i 2004. Det lavpris nybygget fra 2004 med åpne løsninger var en fiasko var første dag.
Plassmangel
Ingen har mindre læringsareal per elev enn barna på Orkanger. Utdaterte og improviserte romløsninger forsterker trangboddheten. Brakkene ved Orkanger U er leid til 2029, men blir etter alt å dømme stående lenger. Utearealene er mye mindre enn anbefalt norm.
Kortsiktige tiltak
Samarbeidsavtalen i den politiske flertallsgruppa sier at kortsiktige og langsiktige løsninger ved Orkanger-skolene skal ha høy prioritet. De langsiktige løsningene er høyst usikre.
De kortsiktige løsningene: Et minimum er å lukke brudd på forskrift om helse og miljø.
- Dusj- og garderobeanlegget ved Orkanger U må i så fall prioriteres, ikke «settes på vent». Det er satt av 2,6 mill. kr. i skolebruksplanen. Det vil ta mange år før Orkanger får ny U-skole eller skolen får omfattende oppgradering. Investering i nytt helsetun kommer først.
- Trafikkforholdene ved Orkanger B ble registrert som avvik for over tre år siden. En konsulentrapport fra Vianova viser at tiltak er nødvendige også utenfor Orkanger U. Rimiveien er atkomst til barneskolen fra sør. Rapporten beskriver flere mulige grep. Den kom i juli i fjor. En sak med forslag til tiltak kommer til politisk behandling 12. mai. Utbedring kan finansieres ved å omprioritere trafikksikkerhetsplanen.
- Sløydsal og maskinrom ved Orkanger B mangler avtrekk, noe som kan være helseskadelig. Kommuneoverlegen gjennomførte tilsyn i februar og satte korte frister for tiltak. Fristene for å måle luft og kartlegge nødvendige utbedringer er brutt.
Orkland får stadig færre elever skoleelever. Derfor får kommunen snart ca. 60 mill. kr. mindre fra staten til skole i året. Kommunen har flere skolebygg enn det er penger til å drifte. Bygg forfaller, men motstanden mot å legge ned skoler er stor. Intensjonsavtalen fra 2016 (kommunesammenslåinga) trekkes ofte fram som argument mot å gjøre endringer. Intensjonsavtalen sier følgende om skole:
I den nye kommunen skal skolene være inkluderende fellesskap hvor alle elevene får brukt evnene sine. Skolene skal ha ressurser, kompetanse og lokaler som gjør dette mulig.