Slik forfaller skolene i Orkland – hvert år
Orkland kommune trenger 1,1 milliarder for å pusse opp og bygge om skolene de neste 15-20 årene. Forfallet fortsetter selv om Orkland bruker mer på bygg og mindre på barn enn sammenlignbare kommuner.
Mange skolebygg med store behov er noe av årsaken til at Orkland må legge ned skoler når elevtallet synker.
Må doble budsjettene
Budsjettene er allerede altfor trange. Kommunen setter av bare halvparten årlig av det som trengs til drift og vedlikehold, ifølge en anerkjent standard. Dermed øker det bygningsmessige forfallet år for år samtidig som det også skjæres ned på undervisningstilbudet til barna.
Modne for sanering
Kommunedirektørens siste utredning viser forventet behov de neste 15-20 årene for hver enkelt skole. Beløpet i millioner omfatter nybygg/påbygg, ombygging og oppussing. De dårligste skolene vurderes som så nedslitt eller uegnet at det er like greit å rive og bygge nytt som å renovere. Dette gjelder Orkanger B, Årlivoll og deler av Orkanger U.
TABELLEN viser behov for bygningsmessige tiltak ved hver enkelt skole de neste 15-20 årene. Investering per elev i samme periode baserer seg på elevtall i 2026.
Elever diskrimineres
Oversikten omfatter ikke tiltak på uteområdene. Tiltak inne kan være krevende å beregne fordi enkelte skoler mangler spesialrom, atrium, kantine og andre fasiliteter som nyere skoler har. Kommunedirektøren etterlyser en felles standard for hva byggene skal inneholde.
Må ha løsning på Orkanger
I dag har barna i Orkland ikke likeverdige tilbud. Forskjellsbehandlinga øker fordi eldre og dårlige skoler må bruke deler av eget budsjett på reparasjoner og innkjøp som nyere skoler slipper. Småbypartiet mener tida er overmoden for å starte arbeidet med en permanent og god løsning for skolene på Orkanger. Forslag kommer.
VELKOMMEN! Dette er deler av uteområdet ved Orkanger ungdomsskole. Brakkene til venstre er leid. Leietida går snart ut.
Orkland kommune satte av 37, 5 millioner til forvaltning, drift og vedlikehold av skolebygg i 2024. Ifølge normen kalt Holthe standard skulle kommunen ha brukt 76,5 millioner for å opprettholde normal standard på bygningene – altså det dobbelte. Budsjettene legger opp til forfall.
PLASS OG PENGER: Tabellen over viser hvor mye læringsareal hver elev har på de ulike skolene. De romsligste har tre ganger så god plass som den trangeste; Orkanger barneskole. Kolonnene til høyre viser faktisk budsjett og anbefalt budsjett for skolebyggene. (* omfatter samfunnshus i tillegg til skole).
RIVE ELLER RENOVERE? Det er spørsmålet for Orkanger ungdomsskole, som delvis er i svært dårlig stand og i tillegg mangler viktige fasiliteter.
Reparatører kommer for seint
Flere alvorlige feil og mangler ved skolebyggene er rettet opp de siste årene, blant annet ved Årlivoll skole. Skolen er like fullt i så dårlig forfatning at det er usikkert om den bør rives eller utbedres. Det samme gjelder Orkanger-skolene.
Ber om 37 millioner
Tiltak blir prioritert i kommunens skolebruksplan, som kostnadsberegner og prioriterer utbedringer. I dag står reparasjoner for 37 millioner i kø. Orkanger-skolene alene trenger minst 16 millioner kroner. Ca. 75 mangler er listet opp i planen for hele Orkland. De omfatter alt fra brannsikring og universell utforming til behov for nye tak, vinduer, golvbelegg, maling og mye annet.
SMÅTRINNET ved Orkanger barneskole har det sånn utenfor døra. Det er nå satt av penger til å utbedre.
Lysheim skole har så få elever (15 ) at skolen nå blir foreslått nedlagt. Lysheim ligger inne i planen med tiltak for nærmere 5 millioner. 3 millioner gjelder registrerte avvik fra forskrift for helse og miljø.
GAMMELDELEN ved Orkanger U er i elendig forfatning. Det nedslitte dusj- og garderobeanlegget har fått 2,5 millioner til utbedring (avvik fra forskrift om helse og miljø i skoler og barnehager).