Skolestruktur i Orkland: Sårbare barn taper mest
Sårbare elever og barn med særskilte behov blir de store taperne i skolen i Orkland. Ingen ekstra hjelp. Bortfall av særskilt norskopplæring til fremmedspråklige. Lovpålagte tilbud kuttes. Fare for svært store klasser på Grøtte og i Meldal, alderstrinn kan/må slås sammen i Lensvik og på Gjølme.
Det er i kortform svaret fra Kommunedirektøren på følgende spørsmål fra politikerne:
Hva skjer hvis vi fortsetter med like mange skoler som i dag når vi mister 63 millioner i tilskudd fra staten de neste ti årene? Kutt fra staten skyldes færre elever.
«Raserer skolen»
Utdanningsforbundet svarer også: Grunnskoletilbudet i Orkland blir rasert.
Utredninga er en tilleggsbestilling fra de folkevalgte. Den tydeliggjør funnene i en rapport fra høsten 2023, utført av uavhengige konsulenter: Dagens skolestruktur er ikke bærekraftig når elevtall og tilskudd synker.
To uomtvistelige fakta:
- Orkland bruker allerede i dag mindre penger på undervisning og materiell per elev enn alle andre kommuner i en gruppe vi sammenlignes med. Vi bruker også mindre enn landsgjennomsnittet.
- Orkland bruker markant mer på skolebygg per elev enn landsgjennomsnittet.
Må ofre barn med særlige behov
Med et scenario der vi fortsetter med like mange skoler, er det i praksis bare på bemanning det går an å spare. Alle klasser må ha en lærer. Kuttene må i hovedsak tas fra en post kalt «frie midler.» Den finansierer bla. individuelt tilpasset opplæring (ITO-timer), særskilt språkopplæring, styrking av ressurser når barn har særskilte utfordringer eller behov, lovpålagte kurs, inndeling i grupper og andre tiltak som bidrar til et trygt og godt skolemiljø.
En kalkyle sier at denne potten vil krympe fra 48,5 mill i dag til 2,5 mill i 2036.
ORKANGER-SKOLENE: U-skolen er så dårlig at den like godt kan rives som å renoveres, ifølge utredninga. Barneskolen har utdaterte og mangelfulle romløsninger.
Om hver skole
Utredningen viser også hvilke andre tiltak som kan/må gjennomføres ved hver enkelt skole for å komme ned på budsjett, eller om skolen ikke har muligheter. Større klasser på ett trinn eller flere aldersgrupper i samme klasse (fådelt skole) er alternativene. Kortversjonen for hver skole:
Orkanger barneskole
Nedgang i elevtall, men vil fortsatt ha for mange elever til å kunne slå sammen klasser. Klassene blir for store, rommene er for små.
Orkanger ungdomsskole
Som barneskolen.
Årlivoll skole
Som Orkanger-skolene.
Evjen skole
Vil mest trolig ha for mange elever til at klasser kan slås sammen.
Grøtte skole
Vil muligens kunne slå sammen klasser, men rommene gir maks plass til 32 elever. Hva er forsvarlig maksimum? Risikerer å måtte redusere med 16 årsverk.
Meldal barne- og ungdomsskole
Rommene er så store og fleksible at klasser kan slås sammen. Spørsmålet er også her hvor store grupper det er forsvarlig å ha. Risikerer å måtte redusere med 13 årsverk.
Gjølme skole
Klassetrinn (aldersgrupper) kan slås sammen. Prognosen sier 13-14 på hvert trinn i 2035.
Lensvik skole
Klassetrinn (aldersgrupper) kan slås sammen som ved Gjølme skole. Også her ligger det an til 13-14 på hvert trinn, men den nye Lensvik skole er bygd med rom for maks 20 elever. Det begrenser muligheten.
Aa skole, Krokstadøra
Er allerede fådelt, ikke mer å gå på ved å slå sammen aldersgrupper. Skolen klarer likevel ikke budsjett i dag, kutter i tilbudet til fremmedspråklige. Økonomiske problemer vil øke i årene som kommer.
Lysheim skole
Som Aa skole. Lysheim er i ferd med å gå tom for elever på enkelte trinn.
KUTT I HJELP: Her som ved de andre skolene vil sårbare barn betale den høyeste prisen hvis Orkland kommune fortsetter med dagens skolestruktur.
Skolene selv beskriver scenarioet med like mange skoler og kutt på 63 mill. kr. som en ond sirkel med mindre voksentetthet, dårligere skolemiljø, mindre læring, mer utenforskap, mer sykefravær og økt behov for voksne som det ikke er budsjett til å ansette.
Sitat fra utredninga:
«Med en reduksjon på 63 mill. kr. i 2035 vil konsekvensene som skisseres her bare bli forsterket. Det vil være enda mer krevende for skolene å oppfylle elevenes rett til et godt og trygt skolemiljø. Ingen skoler vil kunne ivareta individuelle rettigheter som særskilt språkopplæring og individuelt tilrettelagt opplæring, og tilby lovpålagte intensivkurs uten å bryte med læreretthetsnormen.»
Forskjellsbehandling
Utredninga peker også på manglende likebehandling fordi standard, romløsninger, spesialrom osv varierer så sterkt mellom de nye skolene og de dårligste, som Orkanger-skolene og Årlivoll. Å fortsette som i dag forsterker diskrimineringen av barn. Kommunedirektøren etterlyser en felles standard for Orklandsskolen som sier hvilke funksjoner og fasiliteter alle skolebygg skal ha – inne og ute.