
Godkjenner staten den store Eiktyr-planen? Blir Årlivoll skole vedtatt nedlagt fra høsten 2027? Skal Orkland kommune omregulere enda mer natur til fritidsboliger?
Dette er noen spørsmål du får svar på i 2026. Kontroversielle saker som berører mange av innbyggerne får en avklaring i året vi går inn i. Noen eksempler på hva som venter deg:
1. Ny skolestruktur
Uavhengige fagfolk og kommunens egen administrasjon har gitt klar beskjed i over to år om at Orkland har for mange skolebygg. Statens tilskudd til skolene synker med synkende elevtall. Dagens drift utarmer alle skolene i Orkland samtidig som kommunen ikke klarer å overføre nok penger fra oppvekst til helse og eldreomsorg, der behovet øker. Dermed er også kvaliteten på eldreomsorgen truet.
Årlivoll og Lysheim
Orkland kommunestyre har sendt en plan for ny skolestruktur på høring med frist 1. februar. Deretter skal kommunestyret ta stilling til framtidig skolestruktur – når og hvordan strukturen skal endres. Årlivoll er etter alt å dømme den eneste skolen som kan legges ned allerede fra høsten 2027. Det er plass til elevene på Grøtte og i Meldal. Innsparingen blir mye mindre om bare ungdomstrinnet overføres til Grøtte/Meldal enn om både barne- og ungdomstrinnet legges ned. Kommunedirektøren skal presentere økonomiske beregninger for disse og andre alternativer etter høringsrunden.

Også Lysheim skole kan legges ned og elevene overføres til Lensvik uten behov for å bygge nytt. I tilfellet Lysheim har imidlertid et politisk flertall bestemt at skolen består så lenge elevtallet er over et visst minimum – og drifta er forsvarlig.
Høringsnotatet sier at Gjølme skole kan legges ned rundt 2030, men da må elevene spres mellom Orkanger, Lensvik, Krokstadøra og muligens Evjen. Andre foreslåtte endringer krever investering i nye bygg. NB! Ingenting er bestemt ennå.
2. Eiktyr
Behandlinga i Kommunaldepartementet er langt på overtid. En avgjørelse kommer i 2026. Departementet avgjør hvor mye areal som kan settes av til næring og bestemmelsene for en utbygging. Forslaget som foreligger dekker et areal på ca 6 600 dekar, hvorav 3 300 dekar kan bygges ned. En betydelig del er myr.
Et «ja» reiser andre spørsmål som kan få et svar i 2026: Er planen om en svær batterifabrikk med over tusen ansatte fortsatt realistisk? Seiler datasenter opp som et mer aktuelt alternativ? Hvem – om noen – er klar til å investere 1-2 milliarder i infrastruktur som veg, vann, avløp og opparbeiding av næringsareal?
I 2023 slo ST fast at det ville bli byggestart i 2024 for batterifabrikk med 2 500 ansatte. Slik gikk det ikke.
3. Vormstad Biopark
Planen om biogassfabrikk på Vormstad er en mygg sammenlignet med Eiktyr, men ligger foran i løypa. Det er ventet at finske Gasum tar en investeringsbeslutning i andre halvdel av 2026. Beslutningen kan bli både ja og nei, basert på lønnsomhetsberegninger.

4. Ny arealplan – natur og hytteliv
Orkland skal revidere kommunens arealplan i 2026. Heteste tema blir trolig hvor mye natur kommunen skal sette av til ulike utbyggingsformål. Orkland har 4 500 fritidsboliger og 1 500 ledige, ferdig regulerte tomter til fritidsboliger.
Arealregnskapet er en utfordring: Orkland har allerede avsatt 30 000 dekar til fritidsbebyggelse. Eiktyr ligger an til å kreve minst 3 300 dekar natur. Nytt innspill er minst 400 dekar til datasenter ute i terrenget i Snilldalen. I tillegg jobber kommunen for å få bygge veg mellom Lensvik og Berg.

Det er allerede varslet politisk uenighet. Småbypartiet og en del andre er på linje med kommunedirektøren, som ikke vil legge ut flere hytteområder. Sp ønsker flere områder, muligens i bytte mot regulerte områder som er lite attraktive. Men å ta inn nye, attraktive områder mot å ta ut gamle, mindre attraktive felt som ingen vil bygge på betyr mer nedbygging.
Også sentrumsplanen for Orkanger skal revideres, men det er uklart hvordan den evt. kan vitalisere småbyen. 2026 vil vise det.
Nullskattyterne
Hyttepolitikken har også en økonomisk bakside. Ca. 3 000 av de 4 500 eierne av fritidsboliger i Orkland er folkeregistrert utenfor kommunen. De betaler ikke skatt til Orkland, men har krav på kommunale tjenester som helse, brann og redning. Orkland er en av få kommuner uten eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig. Forskning (ikke nødvendigvis eksakt vitenskap) sier at fritidsboliger er et tapsprosjekt for vertskommuner uten eiendomsskatt.
5. Nytt Orkdal helsetun
Prosjektet alle venter på er to år forsinket sammenlignet med målet om åpning i 2027. I 2026 må vi kunne forutsette at det er klart hvor stort bygget skal bli, hvordan det skal se ut og hvilke funksjoner det skal inneholde. Gjenbruk av bygningsmasse på Fannrem og annen bruk av tomta her må også avklares.
Hva skjer med Orkanger?
Under disse fem store sakene verserer en rekke mindre som betyr mye for mange. Her er seks som er særlig relevante for Småbypartiets program.
1. Stoppe forfallet i Orkanger sentrum
Kan vi få til en ordning som prioriterer drift av sentrumsgatene?
2. Reparere feil i Orkanger sentrum
Flertallsgruppa har satt av ekstra midler til fond for vei/asfalt. Småbypartiet ønsker å gjennomføre
vedtatte skiltplaner og i hvert fall asfaltere mellom Norpark og Coop Extra (330 m).
3. Orkanger torg
Flertallsgruppa har bevilget 1 mill. kr. til oppgradering av Orkanger torg. Hvordan bruke
pengene best? Større scene med tak, mer grønt, fargerike utemøbler (Planbussen-forslag) og
salgsboder er aktuelle innspill.
4. Orkanger U
Dusj- og garderobeanlegget til 250 elever er under enhver kritikk og registrert som avvik fra forskrift
om helse og miljø. Småbypartiet ønsker å prioritere dette prosjektet i skolebruksplanen (2,5 mill.)
5. Trafikksikkerhet
Flertallsgruppa vil prioritere skoleveger. I 2026 kommer det et endelig forslag til løsning på trafikk-
forholdene rundt Orkanger barneskole (registrert som avvik for tre år siden). Tiltak trengs både i Erik
Aarviks gate og i Rimiveien.

6. Hovedbiblioteket
Lokalene er uegnet og besøket dårlig. Skal vi investere i dagens lokaler, eller er det mulig å finne en
realistisk løsning i et annet, sentralt lokale? Biblioteket er i praksis det eneste kommunale møtestedet i
Orkanger sentrum. Ønsket om et meråpent aktivitetshus er sterkt særlig blant ungdom.