Plan: Stort datasenter ved Geitfjellet vindpark
Hva mener vi? Kan et datasenter i Snilldalen være noe å satse på? Vil det gi nye arbeidsplasser, økte inntekter og gode tjenester til barn og eldre? Ifølge kommentarfeltet på ST sin Facebook-side viser saken at politikerne i Orkland er stokk dumme, korrupte og enda litt til (illustrasjonen er fra Bulk datasenter i Kristiansand).
Avisas samfunnsoppdrag er informasjon, men den bidrar til desinformasjon på Facebook. Agnet «Planlegger milliardfabrikk – dette er helt fantastisk» har skapt en heftig debatt om batterifabrikker (!) Folk uten abonnement – utenfor betalingsmuren – villeder hverandre og sprer om seg med kraftsalver på STs egen kanal.
Derfor et forsøk på litt folkeopplysning:
1. Hva har politikerne vedtatt om datasenter i Snilldalen?
Svar: Ingenting. Men det var absolutt stemning for at initiativtakerne går videre med planene sine da formannskapet fikk en orientering tirsdag. Planene er i en veldig tidlig fase.
2. Hva fikk politikerne (og tilhørerne vite) i det åpne møtet?
Svar: Selskapet Norwegian Green Property (NGP) med investoren Øyvind Christensen i spissen ser på muligheten for å få regulert om et privat eid område nær Snilldalen trafostasjon til datasenterformål. Stedet er interessant pga kortreist tilgang på kraft. Ny overføringslinje fra Fosen vil komme her.
Forretningside: Tomt + kraft + datasenter for utvikling av kunstig intelligens kan gi store gevinster og mye verdiskaping. NGP er eiendomsutviklere, ikke industribyggere. Brukere av slik datakraft er blant annet tech-giganter som Google og Microsoft.
3. Hva må til for at det skal bli et datasenter i Snilldalen?
Svar: Veldig mye, for eksempel:
A. Investorene må få omregulere et stort naturområde til dataindustri. NGP antyder 400 dekar. Arealbruken styrer ikke Orkland kommunen over alene. Nasjonal arealpolitikk spiller inn. Det er fortsatt uavklart om departementet vil godta omregulering av det enorme Eiktyr-området med ca. 3 300 dekar til næring.
B. Prosjektet må ha tilgang på kraft. Her gjelder førstemann til mølla. Men for å komme inn i køen til mølla må Statnett vurdere tiltaket som «modent». For å oppnå det vil tilgang på areal (punkt A) stå sentralt. Det tar mange år å få omregulert flere hundre dekar utmark, om det lykkes.
Det pågår et kappløp om areal og kraft i hele Norge. Vi har naturgitte fordeler som mye fornybar energi, relativt lave strømpriser og lave temperaturer (kjøling). Behovet for datasentre er stort og muligheten for å tjene milliarder på gode forretninger det samme. Akers KI-tomter i Narvik er nå verdsatt til 3,7 milliarder kroner.
4. Trenger vi datasentre?
Svar: Ja, hvis vi ser bort fra kryptoproduksjon, som er mer samfunnsskadelig enn samfunnsnyttig. Det såkalte TikTok-sentret på Heggvin ved Hamar har heller ikke gitt bransjen godt omdømme i Norge; mye kraft for å lage mye tøv. Men ifølge digitaliseringsminister Karianne Tung er den nye generasjonen datasentre våre nye smelteverk, der ren energi blir omskapt til store verdier. Datasentrene videreutvikler kunstig intelligens og skaper ny teknologi som vi trenger.
5. Gir datasentrene noe tilbake til lokalsamfunnet?
Svar: Ja, KI-sentrene gir en god del arbeidsplasser også etter anleggsfasen. Som eksempel har tre relativt små sentre i hhv Rennesøy, Rjukan og Enebakk mellom 77 og 117 ansatte hver. Analyser sier at datasentrene gir flere arbeidsplasser og større verdiskaping per GWh (kraftforbruk) enn tradisjonell kraftkrevende industri. Sentrene har stort behov for arbeidskraft med spisskompetanse. Analyse av tre datasentre.
6. Så nå roper vi halleluja i Orkland?
Svar: Det er opp til hver enkelt. Datasenterbransjen er i rivende utvikling. Den skaper verdier og gir positive ringvirkninger. På den annen side er det kamp om areal og kraft også i Orkland. To problemstillinger på halv volley:
– Påvirker vi risikoen for at lokal tungindustri fases ut, eller ikke?
– Kan vi kjempe gjennom Eiktyr-planen og så kreve å få bygge ned enda mer natur?
Eiktyr er gigantisk blant annet for å få plass til ny industri som nyttiggjør seg varme fra en evt. batterifabrikk. Synergier takket være overskuddsvarme er et mantra også innen datasenterbransjen. Myndighetene vil ha sirkulære verdikjeder.
– Men hvor realistisk er det å få areal til for eksempel agurkproduksjon ved trafoen i Snilldalen?
Hans Kringstad, gruppeleder Småbypartiet
Partiet har ikke drøftet saken