Hva vil gigantutbygging i Ustmarka bety for Orkland?
Ustmarka er pekt ut til å bli Orklands største industriområde. Ikke alle er like begeistret. En huseier i Gjølmesliene krever 15 millioner i erstatning hvis det bygges bred Ustjårveg til en batterifabrikk. Grunneier Jan Peder Hegdal på Ustjåren går mot strømmen og nekter å selge jorda si til prosjektet. Les hvorfor lenger ned.
Bildene viser et mulig anlegg sett ovenfra og tatt fra Raudhåmmårn øst for Orkanger. Landskapsarkitekter har advart mot at et gigantanlegg plassert så høyt i terrenget vil endre nedre del av Orkdal dramatisk.
NY VEG TIL USTJÅREN
har vært ønsket i mange år og er regulert på skrå opp fra Gjølmsliene/E39. Planene i Ustmarka fører til at vegen må bygges bredere enn først tenkt, og at den skal føres inn i «bilgata» og kobles til E39 i rundkjøringa ved YX/BilXtra. Traseen kan kreve riving av hus, eller komme tett på hus. En av eierne nede i Gjølmesliene har varslet et erstatningskrav på minst 15 mill. kroner.
NEI TIL Å SELGE
Grunneier Jan Peder Hegdal på Ustjåren har sendt et utfyllende notat til Orkland kommune i forbindelse med den såkalte områdeplanen, som er første trinn å veien mot utbygging. Hegdal vil ikke selge. Innspillet hans i kortform:
BLIR DET GRØNT? Etablering, drift og effekt av sluttprodukter skal gi reduksjon av klimagassutslipp. Utbygger har hevdet at dette er tilfelle, men dokumentasjon mangler.
SKOG OG MYR: Det er viktig å verne myr, men like viktig er det å verne bærekraftig skogbruk. Skogbruket sørger for betydelig binding av karbon og reduksjon av klimagasser. Området i sin nåværende form bidrar svært positivt i klimaregnskapet.
VANN, SKRED OG FLOM: Planering av store områder på toppen av Ustmarka vil påvirke vannveiene, herunder grunnvannsforholdene. Konsekvensene av slike endringer kan være svært store for landbruk, skogbruk og vassdrag samt påvirke risiko for skred og flom nedstrøms området uten riktige avbøtende tiltak.
ØKONOMI: Elinor batteries er et nystartet selskap med begrenset egenkapital. Selskapet ønsker å tiltrekke seg investorer innenfor grønn energi. Kommunen bør på uavhengig grunnlag undersøke stillingen til Elinor batteries i markedet og hos investorer og opplyse om dette i forbindelse med den politiske behandlingen av områdeplanen.
Det mener Hegdal.
DETTE MENER SMÅBYPARTIET
Småbypartiet er kritisk til planene og vil ha mest mulig kunnskap før et endelig ja eller nei. Vi må vite om ei utbygging faktisk vil gi en grønn gevinst. Det avhenger både av hvor store naturverdier som går tapt og hva slags virksomhet som vil komme på området. Det siste har kommunen ikke styring på etter dagens lovverk. På et debattmøte om næringspolitikk ble fikk partiene dette spørsmålet: Ja eller nei til batterifabrikk basert på det vi vet i dag. Ordførerkandidatene til Ap, Sp og Høyre svarte ja. Småbypartiet sa nei. Vi skal ha mer kunnskap for å ta stilling til en så dramatisk beslutning som å bygge ned enorme mengder natur og åpne for eksplosiv vekst med behov for mer enn 1000 arbeidstakere fra andre land.
SOSIAL URO
Konsulentselskapet Menon Economics advarer mot risikoen for sosiale problemer og et splittet samfunn ved fullskala utbygging. Det henger sammen med svært rask vekst og stort behov for å importere arbeidskraft særlig fra Asia.
HASTVERK
Utbygger vil ha gjennom planene så fort som mulig og gjentar stadig i ST at målet er å starte bygging i 2024. Det går ikke an hvis selskapet skal rette seg etter den ferske arealplanen i Orkland. Der er det enstemmig vedtatt et såkalt rekkefølgekrav om at ny veg til Ustjåren skal være ferdig FØR utbygging (ikke drift) starter. Vegen er ikke ferdig regulert, ingen vet hva den vil koste og det er ikke avklart hvem som skal betale. Formelt er en ny veg fylkeskommunens ansvar.