Åtte år i støyhelvete på Orkanger
Inger Marie Jørgensen (71) og andre beboere i sameiet Thamshavntunet på Orkanger har bodd åtte år i helsefarlig trafikkstøy. Støyskjermen mot E39 skulle stå ferdig ved innflytting i 2018. Den lar vente på seg.
Småbypartiet gjør fortsatt det vi kan for å finne en utvei på et problem som enkelt burde vært løst for mange år siden. Vi har tatt opp saken i politiske møter ca. 30 ganger siden 2018, inkludert konkrete forslag til løsning. I møtet med en uvillig utbygger og stivbeinte byråkrater har vi så langt kommet til kort.
Noen harde fakta
Inger Marie Jørgensen bor 45 meter fra E39. Der passerer 11 000 kjøretøy i døgnet, hvorav rundt 1000 er tungtransport. Fartsgrensa er 80 km/t. Støyen øker med farten.
I 2023 kom kommuneoverlege Jimmy Wikell på befaring. Wikell konkluderte slik:
«Det råder ikke noe tvil om at det er behov for støyreduserende tiltak om det fortsatt skal være boliger i angitt område. Som kommune har vi ansvar for å bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen.»
Sitter ikke på balkongen
– Vi som bor her er slitne. Jeg kan ikke sitte ute, jeg kan ikke åpne vinduer om natta. Det er trafikksus inne også. Folk som ringer har lurt på hva slags lyd de hører i telefonen, sier Inger Marie Jørgensen.
Hun holder ut fordi hun ikke vil flytte og selge med tap, slik andre har gjort. Nå har sameiet engasjert advokat. Vedvarende støy kan beviselig føre til sykdom og for tidlig død. De vil få ansvaret plassert og skjermen bygd.
Beboerne sitter med svarteper i en strid mellom tre parter:
- Utbygger Kramkar AS var pålagt av kommunens juridisk bindende reguleringsplan å bygge skjerm mot E39 før folk flyttet inn.
- Orkdal kommune ga Kramkar AS midlertidig dispensasjon fra kravet og lot folk flytte inn før Kramkar AS bygde skjermen.
- Statens vegvesen eier grunnen der skjermen skal stå og bestemmer om og hvordan den skal bygges.
En superkort versjon av en endeløs saga:
- Kramkar ba om stadig nye frister, og brøt dem etter tur.
- Orkdal/Orkland kommune vedtok tvangsbøter, som Kramkar aldri betalte. Kommunen stoppet bøtene da Kramkar angivelig viste vilje til å ordne opp.
- Vegvesenets godkjenning for å bygge gikk ut på dato mens Kramkar trenerte saken. Vegvesenet godkjente skjerm allerede i 2016. Vegvesenet sa deretter nei til skjerm etter at Kramkar hadde somlet langt ut over byggefrist. Vegvesenet sa senere ja igjen – men stiller samtidig tekniske krav til fundamentering mv. som Kramkar ikke har svart ut.
Når man skal møtes…
Flere år har gått med bare på å finne ut hvem som skal vedlikeholde en skjerm. Det er fortsatt ikke avklart. I fjor tok det et halvt år å få til et møte mellom administrasjonen i Orkland kommune og Statens vegvesen. Et halvt år.
Selve byggesaken er ekstremt enkel: Å sette opp en skjerm i et «hull» mellom to eksisterende skjermer. Strekningen er ca. 200 meter. For å verne Thamshavntunet mot trafikken er 100 meter trolig nok.
Ulovlig uten skjerm
Statsforvalteren vurderte saken allerede i 2019:
* Manglende støyskjerming er et ulovlig forhold.
* Kommunen har plikt til å følge opp det ulovlige forholdet.
* Kommunen skulle ikke ha gitt midlertidig dispensasjon (utsettelse).
Tre naive spørsmål
Småbypartiet har stilt spørsmål om saken til administrasjonen i Orkland kommune anslagsvis 30 ganger på åtte år. 11. april 2025 stilte vi tre naive spørsmål via ST:
1. Er det mulig å jobbe parallelt med vedlikeholdsavtale og prosjektering for å unngå at enda flere år går tapt?
2. Skjønner Kramkar AS at selskapet nå bør ta risikoen ved å prosjektere en skjerm i tråd med vegvesenets krav etter å ha trenert saken i flere år?
3. Vil Statens vegvesen bidra aktivt til en smidig løsning av hensyn til beboernes helse, selv om det ikke er juridisk perfekt?
Hvor er pengene?
Ett år senere kan vi slå fast at svaret på disse spørsmålene er NEI. Til neste møte i Hovedutvalg forvaltning har Småbypartiet (minst) to spørsmål:
1. Kommunedirektøren mener at Orkland kommune ikke har et juridisk ansvar i saken. Hvorfor?
2. Er forfalte tvangsbøter på ca. 200 000 kr. sikret slik at de kan inndrives?
De som lever i helsefarlig støy har vært vitner til en åtte år lang runddans. Kramkar har møtt frister med fristbrudd. Kommunens varsler om tvangstiltak er avløst av kommunens retrett. Varsler om forhandlinger med gjennombrudd har uten unntak endt med sammenbrudd.
3000 støy-døgn
Etter åtte år prøver byråkratiet fortsatt å avklare juridiske spørsmål rundt 100 meter støyskjerm. Åtte år og tre måneder tilsvarer ca. 3000 døgn med farlig støy.
Småbypartiet mener tida snart er ute: Bygg skjermen, eller gi opp og ta et eventuelt oppgjør i domstolene.
Hans Kringstad
gruppeleder Småbypartiet